vi er alle kalt til et oppdrag som til tider kjennes overveldende.. For noen av oss virker det som om det er for stort, som om vi ikke trenger å prøve engang, fordi det er umulig.

På reisa i Uganda fikk jeg se denne lille mannen på bildet. Det så ut som om ingen hadde fortalt ham at sykkelen han hadde var for stor for ham.. Han syklet ivei og stoppet bare for å ta en titt på oss rare lyshudede besøkende i det vi forundret så tilbake på ham.

Det stolte eierskapet han viste over sykkelen sin var tydelig, og måten han manøvrerte den var unikt.

Hvorfor skriver jeg om en liten mann og sykkelen hans ?  Jo, jeg lar meg inspirere!  Han hadde mestret oppdraget ved å finne sin stil. Han brydde seg ikke om at det ikke var hans størrelse…enda. En dag vil han ha vokst opp og sykkelen vil være den perfekte størrelsen. Men hvorfor vente til alt ser perfekt ut ?

«One size fits all» (en str passer til alle) Guds kall, mandat, oppdrag kan kanskje virke gedigent i forhold til lille deg og meg, men i Guds øyne passer det for alle – vi må bare finne vår unike måte å mestre det på og så vokse inn i det som er tilgjengelig.

Etter å ha øvd allerede nå, vil han den dagen da sykkelen er passe str – være en mester i å manøvrere den.

Sånn er det med oss også – vi må bare begynne!!

SBJ