«Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss»

Ut på tur igjen!

Ja, nå er det ikke akkurat første turen for året. Jeg har rukket mye siden i årsskiftet! Helg i Harstad. på Storstua i Røyken, Toronto i Canada og flere andre reiser jeg sikkert kunne skrevet om. Men, jeg velger denne reisen.

Ei reise opp i såkalt ingenmannsland. Grovfjorden… Gratangen… Hæ? Hvor er det ?  Om du titter litt på kartet og finner  den delen vi kaller for Nordnorge vil du kunne zoome inn på det oransje avmerkede området på bildet under.  Evenes flyplass befinner seg i overkant av en times kjøring unna Gratangen – men begge disse plassene har en kjøreavstand på ca 40 min. imellom seg.

Før Jul 2018 fikk jeg sjanse til å reise opp dit og nyte en god middag i en gamme langt oppi skauen. Jeg fikk møte igjen han som jeg ble sendt til Tromsø for å møte på Sykehuset . (I et tidligere innlegg) Jeg fikk nemlig gleden av å være med på at han døpte seg og at han fikk lov til å vise fram det Gud har lagt ned i ham.

***

Denne reisen nå jeg skulle på, ble enda en inspirerende opplevelse. Jeg hadde for anledningen funnet en svært så billig leiebil og sto fritt til å kunne kjøre litt på kryss og tvers og besøke folk.  Dette er en frihet som behøves i utkantstrøk – og de er det flest av her i landet .

Jeg hadde fløyet opp dagen før og bunkret opp i Harstad og så var det tid for den interessante kjøreturen retning Grovfjord og husmøte. Det er aldri godt å vite hvem og hvor mange som kan risikere å dukke opp på en slik kveld. Det er klart tankene flyr og en ber litt ekstra.

Med ukjent bil, muligens piggdekk og på forholdsvis ukjente og til tider svært isete veier i mørket, lå jeg etter en annen bil som skulle i samme ærend.  Svingete og utfordrende ;» Just the way I like it!»

Å som jeg elsker dette livet med Jesus…

(jeg fant ut dagen etter at jeg faktisk hadde piggdekk, om du lurte )

 

 

 

Vel framme kunne vi erfare en varm velkomst. Kaffelukta hang i lufta, lefser og påsmurte skiver med laks og egg. Gode smil og ekte latter. Gjensynsglede og en frihet til å dele liv, tro og tvil. Far i huset tok ledelsen og det ble en utrolig kveld med sang, bønn og gode samtaler. Det var ikke akkurat fullt hus, men det var herlig alikevel.  Vi fikk høre om dramatiske antall med elg på veien for tiden og stor var skepsisen da «søringen» skulle ut å kjøre videre til Gratangen. Pass deg for elg! Det er overalt ! ( Det hadde jeg forsåvidt registrert på alle sporene som jeg hadde sett krysse veien på kort tid…)  Selv hadde ekteparet i huset, sammen med en nabo, akkurat truffet på en elg og den hadde visstnok nærmest fløyet over taket på bilen. Og hjemmesykepleien hadde visstnok observert 19 elg på samme dagen.Så jeg ble grundig advart.  Den omsorgen du får der nord er helhjerta.

Jeg ble loset de førti minuttene det tar å kjøre imellom ( og elg var det nok av) og vel framme i leiligheten der jeg skulle få sengeplass, ble det fyra opp og ordna før jeg omsider fikk orientert meg på egenhånd . Jeg hadde fått grundig beskjed ; der er ditt rom, det med håndkle på senga. Og i kjøleskapet er det sånn og slik. Sånn gjør du når du skyller ned i toalettet, og du må tenne masse lys. Det var flere detaljer, men det som lå i dem alle var denne enorme omsorgen for den ene.  I dette tilfelle var det meg..

Jeg burde sikkert imponert deg som leser med at jeg dagen etter vant 50 sjeler, heiv folk ut av rullestoler og tråkka på høreapperat. Kanskje jeg til og med kunne imponert leserne med  briljante glimt av fantastisk forkynnelse. Men nei, det var ikke det jeg kom for. Jeg kom for den ene. Og fikk enormt mange gode samtaler i den korte tia jeg var der. Fikk spre Jesu kjærlighet. Fikk sitte i en sofa og høre historier fra gammel tid og holde noen i hånda. Le sammen ,gråte sammen. Skape bånd for fremtiden. Jeg fikk legge igjen litt av Jesus der.

En reise som forvandlet og forvandler fordi vi har sagt JA.

Skal jeg tilbake ? Helt klart! Det sitter folk og venter. De venter på at noen skal komme dit de er og formidle Guds rike .

 

 

 

 

 

SBJ

 

 

2019-02-19T23:24:56+00:00

One Comment

  1. Bjørn Hofstad 20. februar 2019 at 00:02 - Reply

    JADA! Liker dette! 🙂
    Rett dame på rett plass, med rett Ånd og ei vanvittig herlig innstilling.
    KAN det bli bedre? Neppe. 🙂
    God bless!

Leave A Comment