Så er vi tre stykker ute på oppdrag fra Jesus , egentlig uten å vite hva som venter oss. Joda, to av oss har vært der før og vi er ikke helt uforberedt. Men denne gangen er det mere som står på programmet.  Alt i fra å tråkke rundt uti bushen, tale på konferanser, møte enker uten noe form for støtteapparat, barn som lever som sultne ulver i desperat jakt på neste trygge øyeblikk der sulten stilles i noen minutter, foreldreløse barn overalt.. Enker overalt..

På landsbygda og i byene , glemt , kastet til side, forlatt – men ikke av Jesus.
Han ser dem og ser aldri bort. Disse dyrebare sjelene som er elsket av selve himmelen, er vårt mål for reisa. Ja, vi skal møte ledere, ja vi skal ha korstog – men det er disse vi har kommet for.
Så, hvem er vi ?  Undertegnede kjenner dere til , men de andre ? Jeg har med meg Id skardal, pastor/leder for ei lita pinsemenighet utenfor Harstad. Jordmor og primus motor for mye av det som foregår på den åndelige fronten i sitt område.  Så er det Glenn Roxman. Denne karen er «førstereis», en liten mann med et enormt hjerte!  Vi vet enda ikke så mye om ham , men tror han er håndplukket til oppgaven vi har begitt oss ut på.
I skrivende stund er vi underveis , oppe i lufta med ca en og en halv time igjen før vi mellomlander i Istanbul, -Tyrkia. Reisa hit er beregnet til 3 timer og 45 minutter. Neste runde til Entebbe, Uganda tar nærmere 7 timer.
Utpå morrasiden en gang hopper vi inn i en bil som kjøres av vår trofaste venn Muliika Emanuel Fred og så er det bare å lukke øynene for det ville trafikkbildet som følger i noen timer til.
Reisa ER lang , men det er en viktig reise. Vi forventer å fortelle om utrolige ting – reisebrevene vil fylles med sterke inntrykk og historier gjennom 14 dager «i fart» på oppdra fra Kongenes konge.
Takk for at DU ber for oss slik at vi kan være bønnesvar for noen.
Solfrid