Alle mine kilder er i deg

Å bo i Nord, der det er langt mellom vannstasjonene.

Ble det tverrkirkelige møtet i metodistkirken m/ Solfrid livsviktig for meg.

Solfrid har betydd så mye for min landsdel. Rørt bare på tanken over hva hun og team Id har betydd for meg og familien min. Jeg kjente meg så ledet av Jesus til å dra på det møtet. Sliten var eg og følte meg så verdiløs. Kallet eg hadde fått var blitt til  forventningspress og utrustningen Han hadde gitt meg var så stor at eg følte meg som David da Saul skulle ha han til å bruke rustningen hans.

Alt for stor! Eg holdt på å bli knust. Eg så jo at eg hadde ikke noe kraft i meg selv til å utføre de profetier eg hadde fått åpenbaring om. Og i min svakhet hadde blikket mitt falt fra Jesus og ned på meg selv.

Så kom Jesus og rørte med meg så sterkt på lørdagen. Før eg visste ordet av d så sto eg framme og ventet på forbønn. Invitasjon var ikke kommet enda men eg sto der med to tomme hender. Ei søster Lisbeth fra Holmestrand la hendene på meg. Og d var som om himmelens sluser åpnet seg over meg. Eg falt som en sekk poteter og eg hørte flere gisp ut i menighetslokalet. Men eg var overmannet av Jesu Kjærlighet. Eg flirte som ett lite barn i en karusell. Og skammen for å ligge der framfor alle bare forsvant i Guds nærhet.

Der på gulvet gav Han meg verdighet og avsluttet en vanskelig sesong i live mitt.

Eg har vitnet gjennom dette landet om hva Jesus gjør i mitt og familien min sitt liv.

Men eg har strevet så med å be for mennesker fordi etter eg vitnet følte eg meg så liten og Jesus så stor.  Men da eg kom meg opp fra gulvet i metodistkirken var det første eg gjorde å be for mennesker. Han åpenbarte at fordi Han Er verdi er eg verdi.

Så ba Solfrid for meg på søndagen. Og den bønnen husker eg som om det var idag. Hun ba for hjerte mitt. Og det var en bønn fra Jesus. Det e eg sikker på. Hun ba For de ting eg vet og ikke vet. Forbrenningen, blodsukker og kraft til å stå og skille ånder.. Også flere dype ting som eg ikke kan formulere i ord.  Men noe som er helt spesielt med Solfrid er at hun kommer med Jesu kjærlighet og ser meg slik Han ser meg. Og eg vil virkelig hedre søstra mi i Kristus for det. For når hun drar fra Nord, forlater hun oss ikke her oppe. Men dele livet sitt og familien sin med oss. Hun byr på ett sant fellesskap med ekte kjærlighet og omsorg for hverandre. Det gir trygghet å åpne seg og slippe Jesus inn. Også best av alt; hun forkynner ikke det som klør i ørene, men sannhet.

Etter helga ble eg så fylt med ild og snakket om Jesus hele tiden. Ikke bare skjedde det en kraftig endring i mitt indre men eg ble forløst mer i tjeneste også fikk eg så masse krefter at eg måtte jogge og gå på fjellet, har gått ned 7 kg på 3 uker uten å slanket meg. Fikk plutselig så lyst på grønne ting. Eg må no le litt. Ja grønne ting!. Erter, brokkoli, salat osv. Fikk avsmak til søte ting. Dette e jo bare frukt av det Herren har gjort i mitt indre.

Eg hadde trodd at verdien min var i utrustningen min og kallet. Men slik var det ikke » Eg e verdi fordi Han e verdi»

Ei natt etter det tverrkirkelige møte i metodistkirken drømte eg at Jesus kom til meg, og sa noe som også står i bibelen. Matt 22. Vers 39.

» Men ett annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv»

Også sa Jesus » Du kan ikke gi noe du ikke har»  og så våknet eg med ei åpenbaring ;

Eg har strevet i egen kraft på å få til å elske meg selv og naboen så mye at eg var så utslitt, så sliten at eg holdt på å stryke med. Eg som mente eg var ekspert på å elske mennesker. Visste hva eg skulle si for at mennesker skal føle seg bra osv. Ikke misforstå vi er jo skapt i Guds bilde. men Han elsker oss så mye at Han ikke vil skal streve i egen kraft. Men i Kraft av Lammets blod.

Jesus viste meg forskjellen mellom sin kjærlighet og menneskelig kjærlighet. En åpenbaring som førte meg i kne. Eg begynte tigge om å får mer av Hans Kjærlighet. Så husket eg 1Joh 4.19 » vi elsker for at Han elsket oss først» og salme 87.7 » Både sangere og blåsere sier» Alle mine kilder er i Deg»

Eg har hørt i en årrekke forkynnelse om å gå I Guds kraft og ikke i egen kraft. Men eg har hørt uten å høre. For eg var så ivrig med å være flink og å elske naboen.

Hehehe eg må no le litt. For en nåde. Han har alt, bare vi ber om å få. Han lengter jo mer etter å gi oss,enn vi lengter etter å få.

Og vi må jo be om å få fra Han. Ellers så må vi slite i egen kraft.

Hilser med kjærlighet fra Nord

Linda Sofie Kristine Johnsen