Visninger: 91

Så kom dagen..

Jeg er Datter av den høyeste Gud. Vanskelig å svelge, men allikevel sant. Det medfører at en er født av Gud for å gjøre kongelige ting.

Et kongebarn har på en måte et valg, men på en annen måte ; ikke et valg i det hele tatt.

Kan en larve egentlig bare bestemme seg for at den ikke eier potensialet til å bli en sommerfugl..? Og så bare la være å gjøre det den er født til ?  Guds DNA bor på innsiden og endrer en til det designet som Gud har planlagt fra begynnelsen. Slik et det nok med oss kongebarn også..vi kan ikke la være å dras og føres inn i Guds vilje. Som mennesker med en fri vilje, har vi såklart rett til å si nei, men da når vi jo ikke helt opp til det som virkelig gir oss lykke og fred. Kortvarig lykke kanskje, men ikke varig.

Som kongebarn er vi skapt til å tjene et folk. Vi er gitt et mandat og en autoritet og vår fødselsrett gir oss muligheter til å herske i livet. Ikke over andre mennesker, men over omstendigheter som ikke samsvarer med riket vi representerer.

Guds rike er inne i oss. Vi bærer det med oss, jeg bærer det med meg! Jeg tvinger det ikke på noen, men inviterer folk inn i det.

I dette riket er det andre regler. Det er Guds regler. Der må alt mørke vike, der er det glede og fred, der er Guds Ånd enerådende og alle ting er mulig ved den minste berøring.  Det er kun en sjef, eller om vi følger analogien ; en Konge. Og det er Jesus; kongenes konge. Min konge! Som kongsdatter får jeg tilgang til alle Hans ressurser og på Hans Ord har jeg full backing til å ta av det som er himmelsk og gi det til alle som kommer i berøring av Hans nærvær.

Det var da veldig til selvskryt , tenker du kanskje ?  Men det er ikke det – ikke egentlig. Det er bare å erkjenne sannheten. Alle vi som er født på ny, er en ny skapning, født av Gud, og har denne rollen. Sønner og Døtre av Skaperen.  Og vi er ment å bli lik Ham.

Så da er det lurt å feste blikket på vår Konge og tillate oss å bli likedannet med Hans bilde og begynne å oppføre oss deretter.

For meg er dagen kommet. Før jeg visste ordet av det ble jeg innsatt til å være leder i en menighet.  Plutselig forsto jeg hvorfor jeg hadde vært på lederskoler og vært involvert i mye på ledernivået i årevis. Gud sendte meg dit, og jeg forsto ikke hvorfor. Nå ser jeg det Han har sett fra dag en. Forberedelsene var for en tid som denne..

Så jeg retter på krona mi og tenker med meg selv, må Ånden hjelpe meg til å lede slik som min Konge som gav alt for å vinne den ene .

SBJ