Visninger: 237

I salme 23 finner vi en vakker beskrivelse av en dimensjon som vi ikke forstår rekkevidden av før vi titter litt ekstra.

» Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt.

For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.»

Det står ingenting om at du blir værende der – i Dødsskyggens dal. det brukes ord som å «vandre» , det er ikke en stillestående apatisk tilstand. Denne salmen handler om en Hyrde som fører og leder og er der sammen med oss. Selv der  – er du ikke alene. Han er også der og møter deg og det du står opp imot.  I Dødsskyggens dal er det skygger, de skygger for utsikten og forsøker å holde lyset unna deg og meg. Men lyset forsterkes nærmest av alle skyggene der i dalen. Du ser forskjell på lys og mørket og trekkes imot lyset – for der er Herren. Han strekker seg etter deg med sitt lys og fortrenger mørket . Og når du føres gjennom, og kommer ut på den andre siden av dalen , er du klar for å løfte håpet til en dimensjon av liv, lys og varme – der alt tines, smelter og eksploderer av farger og varme stråler fra Han som gir liv.

Så frykt ikke – se etter Ham som kaster skygger av sitt nærvær inn i ditt liv og kommer med sin kjepp og stav til trøst. Tårene på kinnet tørker når Hyrden Jesus kommer og bruker både kjepp og stav for å beskytte deg og for å lede og løfte deg utav dalen. Selv ikke der er vi utenfor ‘Hans omsorg.

 

Løft blikket – du er på vei ut av dalen !