Det står litt i Bibelen om å «vente på Herren» – og da lurer jeg på ; Hvordan venter vi ? Det er en passiv og apatisk type venting, og så er det en type aktiv venting, og til og med en type krevende venting som praktiseres i livene til de fleste av oss.
Dette er svært interressant i mine øyne.
«Men de som venter på Herren,får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.»Jes 40 vers 31.
Her leser vi både om å løpe og å gå. Er det å vente ? Ja, det er vel en aktiv type venting vil jeg tro.
Amp – oversettelsen sier ;
«Men de som venter på Herren (som forventer,ser etter, og håper på Ham) Vil motta ny styrke og fornyet kraft. De vil løfte sine vinger (og stige opp nærmere Gud) som ørner (som stiger opp imot solen) . De vil løpe og ikke bli slitne, de vil gå og ikke bli trette. »
Her er faktisk ordet brukt i en gramatisk form av verbet «vente», lagt over i formen som kalles presens ; vent(er)! Videre om du googler dette ordet finner du en aktiv form for forventning som virkelig restarter hjertet og troen på at Gud er verdt å vente på.
Hvorfor må vi vente ?
Vi lever i en «quick fix» tidsalder der vi opplever nærmest en stor egenrettferdighets følelse. Som barn som sitter ved middagsbordet og dunker gaffelen i bordet og krever mat NÅ !!
Denne typen krevende venting er ikke etter Guds hjerte – da er det en ypperlig anledning til å endre tankesettet og heller legge gaffelen ned og nyte duften av det som er på vei til bordet – i forventning.
Herren forsøker visst å lære meg noe her, og sikkert deg også…
Så ; mens vi venter….la oss legge av oss kravmentaliteten og være takknemlige for at det er svar underveis .
B blessed!
Legg igjen en kommentar