Gjennom Solfrids linse

I skrivende stund sitter jeg på et fly i retning Oslo sammen med mine gode venner. De har vært gode venner i svært lang tid, men nå finns det ikke ord for å fullt ut beskrive det felleskapet vi har fått oppleve på reise i Israel.

Jeg har ikke brukt så mye tid på å formidle via media når vi var der nede, men nå gir jeg et lite glimt fra min synsvinkel:

Vi har vært mer eller mindre «på loffen» og kun hatt noen få holdepunkter i forhold til overnatting og henting/levering av leiebil. Utover det har vi kun lagt planer fra dag til dag sånn egentlig.
Dette har vært «drømmereisa» – sånn liker jeg å reise. Ledet av Den Hellige Ånd inn i utrolige opplevelser timet og tilrettelagt av den beste reiselederen. Vi har vært på tur i nærmere 14 dager og på ønskelista mi sto Galilea aller høyest. Med Tiberias som holdepunkt fikk vi reise på kryss og tvers i området der Jesus valgte å bosette seg etter at han ble jaget ut av Nazareth der han vokste opp. Vi har tuslet i Jesu fotspor og helt i eget tempo. Vi har sittet på stranda der de mener at Jesus møtte Peter etter oppstandelsen og bare latt hjertet hvile i historien.
Vi har fått sitte oppi en skråning og se utover Genesareth-sjøen og fjellene men ferskt brød, tørkede ananas, Jaffaappelsiner og vannflaske. Å tusle slik i eget tempo har fylt dagene med Lovsangsmøte i synagogen i Kapernaum, båttur på vannet med en herlig frelst båteier.T il og med en tur til «Helvetes port» ligger i minnet. Vi har sett sommerfugler i alle varianter og opplevelsen av 32 graders badevann og fisker som kommer og gomler på deg.
Vi har vært i Nazareth village og fått forkynnelse så tårene har strømmet og spist mat som var dagligdags da Jesus vokste opp der.

(Bilde av leiebilen og inngangspartiet på leiligheten vi leide via Air B&B )

      

En helt typisk morgen har startet med felles bønn og samtale om Bibelen og det vi har sett og lært før frokosten ble inntatt. Bønn for dagen og bønn om ledelse og Hans nærvær har nærmest slått oss i svime på enkelte morgener. Men hvem hadde dårlig tid ? Ingen buss eller tourguide som ventet. Ingen «yallah, yallah!!» ingenting som hastet.
En kunne skrevet så mye og lagt ut i detalj, men hvem skulle trodd at det ble så mye å skrive om i så fall.? Tror nesten jeg kunne skrevet en hel bok bare om den første uka… Aldri mere buss-sightseeing etter dette.
Turen til Jerusalem var en flott erfaring. Vi kjørte opp til Karmel for å finne utkikkspunktet der visstnok Elias erfarte Guds ild som triumferte over alle 450 Ba’als profetene i en enorm maktdemonstrasjon. – Det som var merkelig var at det tok oss tre timer å finne plassen! Men vi er rimelig lokalkjente oppå Karmel nå i hvert fall! Så var det retning Ben Gurion for å levere bilen og ta toget til Jerusalem .

 

 

Det vil jeg nok heller skrive om i neste innlegg fra turen, sånn at jeg får sjans til å trekke pusten litt imellom skriveriene.

C U !

2019-04-23T13:21:33+00:00

Leave A Comment