Enda en gang fikk vi besøk av sorg og smerte.

Enda en gang kom ropet til Gud ; Hvorfor ? Hva skjedde? Hvordan er det mulig at en GOD Gud kan tillate….?

Hvor lett vi faller…  Hvor lett en mister oversikten og glemmer Hans omsorg og Hans trøst, og Hans rop igjennom alle tider – ja, alle slags tider !  » Kom til meg alle dere som strever og har tunge byrder å bære» sier en GOD Gud.

Når vi går igjennom står invitasjonen der, klar og uten mulighet for feiltolkning  » Kom til meg!

Jeg slo opp i Bibelen for å finne trøst. For en gang skyld bare bladde jeg vilkårlig opp på en side i Nytestamentet. Blikket falt på kapittel 11 i Brevet til Hebreerne,om trosheltene opp igjennom historien. hjertet sank i brystet, TRO ? Nå? … men jeg leste videre.

Der fikk jeg se og lese om de som trodde selv om de aldri  det de trodde og håpet på. Jeg leste videre om folk som var navnløse, men som utholdt de mest grusomme prøvelser, og beholdt troen.

Disse prøvelsene var langt utenfor min fatteevne, men alikevel var ikke vår smerte og sorg noe lite og ubetydelig. Gud tar det veldig alvorlig og kommer til oss med trøst og styrke til å gå igjennom, uten løfte om at vi på et eller annet vis skal unngå alle slags prøvelser . Jesus sier bare enkelt ; KOM!

Så, gjennom skriften, som er Ordet som ble kjød og tok bolig iblandt oss. Fant jeg svaret som gjenopprettet min vaklende tillit.  Og jeg tenkte, og tenker….Hvor fort du faller Solfrid! 

Den som står, se til at han ikke faller , står det et sted. Vel, jeg fant Hans ord og jeg åt det. Og dermed ble det til et styrkemåltid for meg. Nok til at en reiser seg og går videre.

I troen på en GOD Gud, som aldri svikter oss eller forlater oss Faderløse.

Len deg på Ham! – Gi gjensvar på Hans ,»Kom» – det er det smarteste vi kan gjøre når små og store prøvelser spenner bein på oss i vandringen.

Vi er ikke lovet et sorgfritt liv – men vi er lovet Guds omsorg – gjennom alt.

SBJ