Etter ei reise i Israel med et herlig vennepar, har jeg kommet til at mitt svar på et sånt spørsmål må bli et rungende JA !

For noen år siden hadde jeg en opplevelse der eldstejenta vår fikk rett og slett latterkrampe i et svømmebasseng og holdt på å «gå under» med åpen munn. Det sjokkerte meg litt, men så gikk det i glemmeboka helt til jeg nå har vært på tur med disse folka.

Nå skal du som leser dette først få vite, at jeg ikke lo på ordentlig på mange år. Grunnen var en svært sårende kommentar på latteren min da jeg var i en svært sårbar alder. Etter det lo jeg kun så enkelt og så kontrollert som jeg kunne .

Etter at jeg ble en troende, startet min reise til frihet på så mange områder av livet mitt og der kom også helbredelsen min på dette hinderet. Men det kan nesten synes som om jeg har samla opp mye innestengt latter opp igjennom årene. Jeg slet med depresjoner og andre psykiske greier, men ettersom latteren løsnet ser det ut til at friheten har tatt helt av til tider!

Latteren ligger og bobler under overflaten, og det skal ikke så mye til før jeg smiler, fniser og til slutt ler helt ifra tærne og opp. Jeg fryder meg og jeg ler godt.
Men tilbake til spørsmålet mitt ; Kan man le seg i hjel ?
Som tidligere nevnt har jeg konkludert med at det er svært så mulig. I hvertfall å bli hardt skadet..

Det har seg nemlig sånn, at jeg mister fullstendig krafta i kroppen når jeg ler skikkelig godt. Knærne svikter og musklene er mere opptatt med å nyte latteren enn å holde meg på beina! Jeg mister kontrollen på tåreflommen og på stemmevolumet. Magemusklene spennes til det ytterste og musklene rundt bekkenet sliter med å gjøre sitt. Nå har jeg heldigvis ikke problemer med lekkasjer, men du videste hvor farlig det kan være om jeg får ei skikkelig latterkule.

Så står jeg der da, vel sånn delvis – og holder meg fast i ett eller annet imens jeg hyler av latter og kniper igjen bekkenmuskler som ikke vil annet enn å hive seg inn i latterbølgen… knærne svikter, magen knyter seg og tårene renner. For et syn det må være… Nå beskriver jeg særskilt de værste øyeblikkene, men du ser «tegninga» ?
Gjennom disse dagene har jeg nærmest daglig hatt episoder,der jeg har ledd godt – og om jeg ikke er fri og helbredet av det siste som måtte ha sittet igjen av gammelt skrot, da skjønner jeg ingenting.

Iris og John har uten å engang prøve på det, vært så hysterisk morsomme at jeg har ledd meg helt vekk. På et tidspunkt var vi på et sted der det var fisker som gomler på føttene dine og andre deler av kroppen som måtte trenge det. En artig opplevelse i seg selv… MEN ; Å oppleve Johns reaksjoner på disse fiskene, kunne fort ha tatt livet av meg…. Som en som er ekstremt kilen, ble disse fiskene nærmest uutholdelig for ham. Og dermed var det kommentarer, hyl og grimaser fra ham som virkelig skulle vært filma slik at gretne surpomper hadde våkna litt.

Mine nye lattergener ble jo selvfølgelig skrudd på. Så litt glising, så fnising, så boblelatter og latterhyl og muskler som ikke virker En farlig kombinasjon iført badedrakt ute i en badekulp som ikke var like grunn alle steder.
Det er et mirakel at jeg kom levende ut derfra… Sprø episoder har til stadighet trigget dette lattergenet hos meg og en av de siste dagene her, var det så vidt jeg kom meg trygt opp trappa uten å knekke sammen og falle hodestups nedover og slå meg halvt forderva.
Så gjennom personlige erfaringer og nøye utforskning av dette fenomenet i min egen kropp, konkluderer jeg med at en god latter ikke nødvendigvis forlenger livet. I mitt tilfelle ser det ut til at jeg lever farlig…

Men jeg har bestemt meg ; Jeg skal ikke tilbake i det fengselet der jeg ikke hadde friheten til å le med hele meg – så da får jeg heller la det stå til og dø lykkelig når min tid er omme.
Jesus var salvet med gledes olje – han nedstammer fra løftessønnen Isak, som betyr ; han ler. Så jeg er nok i godt selskap når jeg står der på «halv åtte» og prøver å både knipe og slappe av i riktig muskel når bølgen kommer.

Med et «lurt smil» herfra ; S.B.J