Det må jo være dagesvis, faktisk ukesvis siden jeg skrev noe på disse sidene ? Denne virustiden har virkelig gjort at timeplanene mine endret seg drastisk, og jeg tenkte at jeg nå skulle få mere tid..

Men nehei-dah !!  Ting endret seg, jeg endret meg, Men Guds plan over livet mitt, det ble bare enda mere klart – og uendret.

Så nå sitter jeg her da…på et hotellrom og lytter til lydene fra badet der kjæresten tar seg en velfortjent dusj.

Kjæresten, sier du kanskje? Er ikke du gift ? Ja, nettopp! med kjæresten selvfølgelig.

Vi har vært sammen i 30 år denne våren, og for ei reise det har vært. Men nå skulle jeg ikke mimre da, selv om det er fristende.

Det var artig å entre flytoget i dag og bli møtt av alle disse bamsene, og det måtte jo bli en liten greie !

Når du heter Bjørn og møter på alle disse påminnelsene, kan en bli varm om hjertet av mindre. Vi måtte pent holde avstand selv om vi hører sammen – det sørget jo vår lovlydige personlighet for – men det ble jo til at vi ropte til hverandre over midtgangen… og hva snakket vi om ? Jo helgen som ligger foran oss i skrivende stund. Vi er på vi til Harstad!!  Sammen..

«Bjørner er unntatt smittevernreglene» sto det med liten skrift på plakatene…

Så her er han – min Bjørn… og roper over til kjæresten (meg – om du er i tvil) om hvor mange jeg tror kommer, og når armer eller bein vokser ut – er det da et mirakel? Heter det da et skapermirakel? Og hvor mange navn finnes egentlig på mirakler? Om det er en fire prosents helbredelse…er det ikke alikevel en helbredelse? (av de fire prosentene…?)

Og sånn går dialogen mellom bamsene på setene mellom oss – avstand fysisk er ikke det samme som avstand i hjertet. Og avstand i det vi er opptatt av, nemlig hva Jesus har planlagt for helgen!

Vi kunne jo sittet pent med hver vår mobil slik som andre sømmelige par ?  Ventet til vi var alene for å sitte og hviske lavmælt til hverandre helt til mobilen kom med et nytt «pling!»

Men neida – vi koser oss, sammen. Og nå er vi underveis…enda engang på tur. Inn i nye eventyr med Jesus, med bilder av bjørner på setene mellom oss friskt i minnet.

Og her, midt i skriveriene mine kommer kjæresten ruslende fra badet – klar til å fortsette å snakke om det hjertet er fullt av..En Jesus som berører menneskeliv rett foran øynene våre , og vissheten om at når denne helgen går inn i minneboken – venter det noen bjørner på noen seter på flytoget.

Og da kommer vi sikkert igjen til å sitte der og rope til hverandre om alt det vi opplever på farta i Guds ærend.

Jepsen og Jepsen på tur til Harstad – det må jo bli gøy !