Noen ganger får jeg et glimt i speilet på vei ut av døra..
Drassende på en diger Bibel, en koffert av varierende størrelse og gjerne en ryggsekk eller veske. Stadig på farten! Hvorfor i alle dager lever jeg på det viset ? Det er nok av velmenende kommentarer som sendes i min retning, mange av dem gjør kofferten tyngre enn vanlig..
Jeg har gitt livet mitt til å formidle det jeg har fått fra himmelen. Jeg tror virkelig at jeg har fått et kall til å berøre menneskeliv med det som jeg selv har mottatt , og fortsatt mottar fra Gud. Et livskall. Jeg ser ukentlig, noen ganger daglig, hvordan en berøring med Jesus forvandler folk, og kjenner at jeg ikke har rett til å holde Jesus for meg selv. Sånn på baklomma, til å ta fram når det passer meg.
Jeg kom til å tenke på Peter, den gangen han gikk på vannet. Ja, han gikk jo faktisk på vannet! Jeg ser for meg hvordan Peter og de andre disiplene var der ute i båten. De hadde fått beskjed av Jesus om å dra over til den andre siden, og de forsøkte jo å gjøre det de hadde fått beskjed om. Lydigheten først, ikke sant ? De hadde kavet og rodd og det var urolig sjø og det var sent på nattestid. De var nok både slitne og trøtte og så fram til å legge til land og få seg ei god natts søvn et eller annet sted.
Så får de se en mann som kommer gående på vannet. Peter er kjapt på ; stirrer ut imot det han ser, og gjenkjenner Jesus. Han blir helt vill av glede og beundring. Jesus går faktisk på vannet! Peter har vært fisker så lenge han kan huske, og kjenner farvannet som sin egen bakgård. Det er ikke noen grunne under vannskorpa eller noe annet som kan holde Jesus over vannflaten.
Peter roper ut ; Hvis det er deg Jesus.. hvis det virkelig er deg – da byd meg å komme til deg på vannet! Jeg kan nesten høre de andre disiplene mumle seg imellom ; Må han alltid være så fanatisk ? Det er da vel ikke nødvendig å være så ivrig ? Vi er jo allerede opptatt med å gjøre det han ba oss om. (Dra over til den andre siden) det kan vi fikse, for det har vi gjort før. Men Peter, han skal nå alltid stikke nesa fram. Hvem er det han tror han er egentlig ?
De ser at Peter har tenkt seg over båtripa, og passer på å si noen velvalgte ord om å passe seg så han ikke drukner, om å ikke være så drastisk. Det er ikke sikkert Jesus mente det helt og fullt så bokstavelig når han sa at Peter skulle gjøre det samme som ham. Det er viktig å tenke seg litt ekstra om – dette finner vi jo ikke noe dekning for i skriftrullene..?!
Jeg har valgt å være fanatisk, tror jeg. Hvis det er det det kalles. Jeg er så glad i alle velmenende kommentarer – og jeg kommer til å gjøre feil, men jeg kommer ikke til å drukne! Jesus har lovet å være med i alle slags dager, også de dagene du og jeg gjør feil. Jeg vil heller våge å gå på det Han sier meg og oppleve mirakler enn å sitte trygt i båten og ikke få med meg tilbudet til Jesus ; KOM !
Så da blunker jeg lurt til mitt eget speilbilde idet jeg fyker ut av døra – «han sa ; Solfrid KOM!» så da så… Og DU er hjertelig velkommen til å bli med ut der begrensninger ikke er det som definerer vår tro.
SBJ
Legg igjen en kommentar