Visninger: 76

I skrivende stund ser jeg utover skylaget som ligger som et mykt teppe over landskapet under meg og kjenner smilet lurer i munnviken og at hjertet er varmt.
Jeg har vært i Mosjøen igjen – midt i mitt elskede Norge, og helt sikkert midt i Guds hjerte.
Dette er andre gangen jeg er her og siste gangen skapte en bølge av forventning i folkene som nå ventet på at jeg skulle komme tilbake. Ryktet hadde gått ut om mirakler og sterke Gudsopplevelser…
Så når dørene ble åpnet fredag kveld, ble det kø i gangen og rift om plassene. Det var sterkt å se at så mange fra forskjellige menigheter og fellesskap var samlet for å høre hva Jesus hadde å formidle gjennom de som var kommet. Og Jesus er glad i forventningsfulle folk!
De strømmet fram til forbønn og Han møtte dem sterkt. En sjel kom tilbake til Jesus denne kvelden. Å det største av alle mirakler….
Lørdagen ble en enorm opplevelse…formiddagsmøtet og kveldsmøte var så fullspekket med Gudsnærvær at en knapt turte å gjøre annet en å hviske i ettermøtene..hellig var det!
Det er ikke enkelt å finne riktige ord for slike møter..Herren var så nær. Vi glemte å spise, kaffen ble kald og kakene sto urørt. Enheten iblandt de tilstedeværende var vakker. Gud selv briljerte med sin kjærlighet.
Søndag formiddag var det igjen møte. Det ble oppfordret til å vitne, og den ene etter den andre kom opp for å dele. Så kom han som skulle innlede med et ord, og da kom det ord som Den Hellige Ånd bare gav der og da. Når det var tid for preken, kjente jeg klart Åndens tiltale; «du skal ikke preke, jeg har allerede talt gjennom mitt folk i vitnesbyrdene og i innledningsordet.» Jeg gikk opp og sa dette og ledet an i bønn og tilbedelse før jeg satt meg. Og Herren selv tok hånd om møtet sitt!
Et langt møte med en ro og en hellighet og folk ble mektig møtt der de satt.
Til slutt brøt vi opp med en tid med klemming og gledesutbrudd og i det vi ryddet og vasket oss ut av lokalene for denne gangen etterlot vi en sjel ( som var så full av Guds herlighet at hun ikke kunne stå på føttene sine) i sofaen bak i salen. Hun skulle nemlig videre på neste møte et par timer senere. Noen andre skulle komme om litt og ta henne med seg, for hun kunne absolutt ikke kjøre selv. Fullstendig oppslukt i Guds kjærlige nærvær lå hun der på sofaen …for et vakkert syn.
Tenk å få være vitne til det Han gjør.
Vi kommer tilbake til Mosjøen.
Takk Herre!

SBJ 20 August 2018